Hanestad - Østerdalens perle
Hanestadsangen
Nede fra dalbotnen øynene søker
opp imot fjellenes stengende topp.
Synet det stenges, men lengselen øker,
kunne vi, kunne vi bare nå opp!
Sanke litt multer på høstbrune myrer,
gå der med børse og bikkje i band.
Kanskje du kursen mot fjellbekken styrer.
Hanestad herligste sted i vårt land.

Oppe fra fjellet de skogkledte lier
skråner mot Glåma som trenger seg fram,
munter og vårkåt, dog enkelte tider
mektig og brusende, blågrå av slam.
Hører du isgangen brøler og durer,
flakene velter og skurer mot land.
Stanser den, jutulkraft ligger og lurer,
da er det fare for hus og for mann!

Storskogen stenger vel helt innpå huset,
iskalde vindgufs blir fanget av den.
Gran, bjørk og furu de vaier i suset,
bygger et vern omkring hus og om hjem.
Vinterens mørke og sprengkalde dager,
dystert og slitsomt for folk og for fe.
Sommerens solvarme grønnskjæret lager,
da er vel Hanestad fagrest og se.

Engang i tiden når blikket vil briste,
drømmer vi fagert om barndommens egn.
Lengselen til Hanestad ingen vil miste,
den er det siste livgivende tegn.
Jorden vil gi deg det siste du krevet;
Hvilen ved soløyets sluknende brann.
Evig skal drømmen om stedet stå skrevet,
Hanestad, herligste sted i vårt land.

Noter (i PDF-format)


© Vidar Andreassen, (vidar.andreassen@hanestad.com).