Jernbanen i Rendalen
Hanestads historie
Den første jernbanen i Norge ble anlagt mellom Kristiania og Eidsvoll, og denne sto ferdig i 1854. I 1862 ble jernbanen videreført til Grundset (Elverum). I 1871 ble Rørosbanen forlenget videre oppover Østerdalen til Rena og den åpnet videre i etapper inntil det var sammenhengende forbindelse Hamar - Trondheim i 1877.

I følge Bull var Hanestad Jernbanestation anlagt 1877, med O. Olsen fra Furnes som første Stationsmester. Hans sønn Ingv. Olsen var forøvrig stasjonsmester på Hanestad fra 1936 til 1940.

Da Rørosbanen skulle anlegges startet diskusjonen om hvilket dalføre banen skulle legges gjennom. Glomma-dalføret hadde spredt bebyggelse, et trangt dalføre, og relativt lite dyrkbar jord, og det var således mye som pekte i retning av at jernbanen skulle bli lagt gjennom Rena-dalføret.

Problemet var bare - rendølene ville ikke ha jernbane! Da kommunestyret skulle drøfte saken var det bare et lite mindretall som forstod hvor viktig saken var for bygda. Dels var de redde for at fremmede arbeidere skulle invadere og skade dalen, dels fryktet de den moderne sivilisasjonen som den økende kontakten med omverdenen ville oversvømme dem med, dels var de også redde for at selve jernbanelegemet skulle ødelegge jordene deres.

Resultatet ble at kommunestyret uttalte seg mot jernbanen, og at de fikk det som de ville! Når jernbanen var på plass innså de ganske raskt feilen, og rideveien over kjølen fra Øvre Rendal til Hanestad ble oppgradert til hva Bull kaller en "moderne Chaussée".

Folketellinga for 1875 viser at det bor 164 personer med tilknytning til jernbanebyggingen i grenda. Av disse var 49 innlosjert på gårder og plasser, det var hovedsaklig håndverkere og arbeidsledere som bodde privat. Ingeniørene hadde kost og losji på Nedre Hanestad. I anleggsperioden ble det anlagt landhandel både på Hanestad, Grøtting og Grasbekken, og korndyrking ble tildels lagt om til fordel for økt storfehold og mer dyrking av forvekster. Ingen av anleggsarbeiderne slo seg ned i grenda, og i 1900 var alle landhandleriene nedlagt.

Den første stasjonsbygningen inneholdt foruten kontor og venterom også leilighet for stasjonsmesteren. Ved siden av stasjonsbygningen sto et godshus, mens et annet og større godshus sto nord for stasjonen. Dette hadde sidespor lagt inn, slik at godsvognene kunne kjøres inn under tak. Like inntil det store godshuset sto jernbanefjøset, også dette med eget sidespor. Enda lenger nord på tomta sto et stort kullhus med vanntårn. I tillegg til dette fantes også et vedskjul, en utedo og et lite hus for stasjonsmesterens ku. Ingen av disse bygningene står lenger, og stasjonsbygningen ble erstattet med et nytt bygg i 1963.

Folketellinga for 1900 viser at 18 personer var ansatt ved jernbanen. Av disse bodde 16 i de fem funksjonær- og arbeiderboligene som hørte til stasjonsområdet, mens to hadde småbruk på Hanestad. I 1933 var det i følge Bulls bok 7 ansatte på Hanestad stasjon. I tillegg til stasjonsmesteren var dette 1 telegrafist, 3 baneformenn og 2 banevoktere. Sannsynligvis mangler det noen banevoktere i Bulls opptelling, normalt skal det være flere voktere enn formenn ved en stasjon.


Kilde: Rendalen, dens historie og bebyggelse (bind I) - Jacob B. Bull.
Øvre Rendal, gardenes og slektenes historie (bind II) - Kari Lintoft.
Bilder: Sven Erik Solvang.

^ Opp


© Vidar Andreassen, (vidar.andreassen@hanestad.com).